Livet for dyr i sirkus
Stortingsmeldingen om dyrevern 2003-2004 la vekt på at ny kunnskap om dyr må få konsekvenser for hvordan dyr behandles, og at det må tas utstrakt “hensyn til dyrs instinkter og behov”.(1) Dyr i sirkus lever imidlertid under forhold som ikke er i nærheten av å tilfredsstille deres naturlige adferdsbehov.
Dyr i sirkus lever under forhold som vanskelig ville blitt akseptert for andre sammenlignbare former for utnytting av dyr: Forholdene er kummerligere enn det man kan se i dyreparker med lavest standard.(2) Som eneste dyrehold hvor kontinuerlig forflytning av dyrene forekommer, er sirkus også eneste dyrehold hvor dyrene kan sies å bo i transportmidlene. Det er dessuten eneste dyrehold hvor dyrenes ”revir” skifter fra dag til dag – da tiden hvor dyrene ikke tilbringer i transportvogner, tilbringes i midlertidige bur, båser og andre provisoriske oppstallinger. Felles med flere andre former for kommersiell bruk av dyr, er imidlertid at plassen dyrene har til rådighet er sterkt begrenset og at miljøet dyrene plasseres i er svært ulikt deres naturlige habitater. Sirkusbransjens representanter såvel som offentlige myndigheter innrømmer at miljøet ikke er tilpasset dyrene: ”La meg slå det fast med det samme. Ikke noe sirkus kan gi noe dyr en tilværelse som engang nærmer seg et naturlig liv” (Cirkusskandinavia.dk)(3); ”Det er vanskelig å ivareta dyrenes sosiale og adferdsmessige behov i sirkus” (Stortingsmelding nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd)(1).
”Det er vanskelig å ivareta dyrenes sosiale og adferdsmessige behov i sirkus”
Stortingsmelding nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd
Uvitenhet om artenes behov
De artene som brukes til underholdning i sirkus er svært ulike, fra sjødyr og steppedyr til fugler og rovdyr. Likevel vies de høyst varierende behovene til dyrene liten oppmerksomhet – de behandles som en homogen masse under betegnelsen ”sirkusdyr”.(1) Forståelsen av alle disse artenes naturlige behov og nyere etologisk kunnskap virker å være svært begrenset i sirkusmiljøet. Tvert imot er det banale og forenklede afredsbehov som ofte nevnes når dyrenes trivsel skal evalueres av sirkusene: “Jeg er ikke noe for ville dyr i bur. Ville dyr har sitt jaktinstinkt og bør ikke opptre i sirkus, men være ute i naturen (…) elefanter og hester, derimot (…) har jeg ikke noe imot å reise med. Dyr som spiser omtrent det samme som hester, for å si det enkelt.“ (Arild Arnardo)(4).
Det forekommer til og med vrangforestillinger som at tvangsadferd (stereotypier) – som er en vanlig etologisk indikator på mistrivsel – er ”naturlig” og ”positivt”: “Hvis man vil finne ut om en elefant er lykkelig, forklarer (elefant-trener) Edith Freyer, kan man legge merke til kroppen dens. Hvis elefanten rugger fra side til side, er den tilfreds. “ (4);“En sirkuseier sa at etter hans mening var det “noe galt med en elefant som ikke sto og veivet” (5); “Her rugger elefantene på hodet. Det sveives med snabelen. Det hyles. Spises. Drikkes. De holder hverandre i halen og følger etter hverandre. Med andre ord er dette (stereotyp veiving og hodenikking red.anm) en naturlig adferd for elefantene.” (Arild Arnardo)(4).
Dessverre reflekteres denne uvitenheten om dyrs adferd ofte av regelverk og praksis som tillater bruk av dyr i sirkus.(1)
Elefanters naturlige behov (6, 7,8, 9, 10, 11)
Elefanter er svært sosiale dyr. Deres levetid er ca. 70 år, og de bånd de knytter til andre flokkmedlemmer er ofte livslange og sterke. Både afrikanske og asiatiske elefanter lever i flokker av hunndyr og unger. Gruppene ledes av en gammel, erfaren matriark. Hannene danner løsere grupper utenfor flokken. Elefantenes liv innebærer mye vandring, på leting etter spiselige trær og egnet vann. Revirene er 13-87 kvadratkilometer store. De sover bare et par timer i døgnet, de indre organene ødelegges om de ligger for lenge. Bad i gjørme beskytter huden, og gir glede og velvære for dyrene.
Når et nytt barn fødes, samles alle i flokken rundt det, stryker ungen med snabelen og hjelper den på beina. Moren er meget omsorgsfull, og barna får morsmelk i minst fire år. Også ungelefanter uten barn deltar i omsorgen for de små og barna “dier” yngre hunnelefanter som en ren sosial adferd. Elefantbarn lekes med og passes godt på. Det er ikke uvanlig at elefantbarn som har mistet foreldrene sine adopteres av andre elefanter i samme flokk eller til og med av en fremmed flokk.
Også når døden nærmer seg, viser elefantene omsorg for hverandre. En eldre elfant som ligger for døden, blir gjerne passet på av yngre elefanter som har stått den spesielt nær. En ritual-lignende adferd utføres når elefanten er død.
“Deres adferd i nærheten av de døde er stille og kontemplativ, jeg er ikke i tvil om at de erfarer dype følelser og har en form for forståelse av døden (…) Elefanter er sett å prøve å mate en døende elefant og å dekke til døde elefanter med vegetasjon. De prøver også å hjelpe på beina immobiliserte, skadede, døende eller døde flokkmedlemmer.” Elefantforsker Joyce Poole(8)
Ikke overraskende har elefantene et stort kommunikasjonsregister. Lyd er bare en del av dette, men en viktig del: De bruker infralyd over avstander på mange kilometer. Selv etter en kort adskillelse, vil medlemmer av en flokk hilse hverandre intenst med lyd og kroppsspråk: “Intense hilsingsritualer er blant de mange måtene elefanter uttrykker sitt vennskap og sin lojalitet til hverandre, for å bygge opp de tette båndene som er så viktig for deres overlevelse.” Elefantforsker Joyce Poole(8)
“Intense hilsingsritualer er blant de mange måtene elefanter uttrykker sitt vennskap og sin lojalitet til hverandre, for å bygge opp de tette båndene som er så viktig for deres overlevelse.”
Elefantforsker Joyce Poole
Se film under som viser elefanter i det fri som sørger når de finner en død elefant.
Problemer hos elefanter i sirkus 
Elefantene har på mange måter blitt symbolet for sirkusdyrene – sirkusene setter sin ”ære” i å fremvise en elefant hvert år. I sirkus er elefanter enten isolert fra artsfeller ved at de er lenket fast eller oppstallet i mindre midlertidige innhegninger og transportvognene. Selv om et sirkus har flere elefanter er de gjerne adskilt, i norske sirkus er det også vanlig å opptre med en enslig elefant.
Bevegelsesmulighetene og adferdsreportoaret er sterkt hemmet, fastlenking er en hyppig brukt form for oppstalling.(12) Undersøkelser viser at gjennomsnittstiden på lenke for sirkuselefanter kan være 22-23 timer i døgnet(13) . Enkeltindivider som ikke lenkes fullt så lenge av gangen, blir i den ikke-lenkede tiden brukt til annen underholdning, som elefantridning.(13) En undersøkelse fra europeiske sirkus hvor dyrene hadde delvis tilgang til et inngjerdet område, viser at selv da står elefantene lenket 70-90% av tiden.(14) Dette stemmer med norske observasjoner, hvor dyrene oftest ses på lenke, i transportvogner eller i små binger for fremvisning, hvor de da voktes av en dyrepasser.(12)
Det tydeligste signalet på mistrivsel i fangenskap er tvangsadferd: Ofte ser man elefanter stå og veive med hode og kropp. Studier fra dyrehager viser at frustrasjon forekommer selv om dyrene har noe mer plass enn i sirkus – de hindres fortsatt i normal matsøkingsadferd, sosial adferd og bevegelse.(15) Så godt som alle undersøkte elefanter i sirkus utfører stereotypier – enten kroppsveiving, hodenikking eller snabelveiving. Noen undersøkelser viser 38-55% av tiden brukt på veiving, mens andre viser 15-17%(13) og 25%(24) av tiden brukt på slik tvangsadferd. Andelen unormal adferd er imidlertid større enn det som merkes hvis man kun registrerer de vanligste stereotypiene: “Selv om Becky nesten aldri veivet med kroppen, utførte hun hodenikking 33% av tiden. En elefant brukte nesten 27% av sin tid til ganske enkelt å stå bom stille.”(13)
Like alarmerende er imidlertid den uteblevne adferden. Elefantene i den nevnte studien brukte desidert mesteparten av tiden på å spise, selv om dyrene i vill tilstand har et svært variert og komplekst adferdsreportoar. Sosial adferd som å stelle hverandre eller berøre hverandre med snablene var så sjeldent observert at dette ikke ble statistisk registrert, annet enn i kategorien diverse.(13)
Rådet for Dyreetikk(16) kritiserer hold av elefanter i sirkus, men problemene tas ikke tilstrekkelig seriøst og man har ikke tatt nyere kunnskap om elefanter tilstrekkelig innover seg. Selv zoologiske hager innrømmer at de ikke klarer å gi elefantene et riktig miljø: “Antall elefanter i europeiske dyrehager og sirkus er synkende. I fremtiden vill slike dyr bare kunne holdes som er i stand til å ha familiegrupper av elefanter i artsspesifikke miljøer. Dette vil ikke være mulig under forholdene på sirkus.“ (17); “Elefanthold fortsetter å være en av de mest vanskelige oppgavene for dyrehager. De fleste dyrehager kan ikke ta seg forsvarlig av hann-elefanter.“ (18)
Eksotiske og norske klovdyrs naturlige behov (6, 7, 22, 23)
Alle klovdyr er flokkdyr, deres naturlige leveområder er stepper, fjelllandskap eller andre områder hvor det kreves hurtighet. Deres behov for bevegelse er stort, og deres trang til å tilhøre en flokk av artsfrender er sterk.
Ville kameldyr lever fortsatt fritt i Gobi-ørkenen og Mongolia. En kamelflokk kan bestå av ca. 30 individer. Kameler er hjemmekjære; selv om det er bedre beite andre steder, vil de helst vende tilbake til sine vante beiter. Hunnkameler drar gjerne tilbake til det stedet hvor de fødte sin første kalv. Likevel har kameler evne til å huske spesielt gode beiter eller vannkilder – og oppsøker disse.
De er svært knyttet til flokkmedlemmene. Skilles mor og barn, kan de rope til hverandre i flere dager. Kameler som har blitt skilt fra flokken, har vendt tilbake til vannhullet for å vente på flokkmedlemmene i flere dager, selv om det ikke fantes mat der. Kameler går for seg selv for å føde, men noen dager etter fødselen vender kamelmor med den nyfødte tilbake til flokken. Ettåringene er mest interessert i den nye kalven. I ca. ett år drikker kalven melk av moren.
Kamelbarn leker gjerne med hverandre og med andre dyrearter hvis anledningen byr seg. De fortsetter også å lekeslåss når de blir voksne. Kameldyr er spesielt tilpasset sparsom ørkenvegetasjon, og bruker mye tid på matsøk.
Lamaen er Sør-Amerikas svar på kamelen. Guanacoen – den ville lamaen – lever i grupper på 4-10 hunner og én hann. Hannen har hovedansvaret for flokken. Hvis han blir drept, rømmer ikke hunnene, men samler seg om ham og prøver å “dytte” liv i ham. Hunnen får én unge, som dier i 3 måneder. Ungene er meget aktive og lekne. Ville lamadyr er svært forsiktige, og flykter ved minste tegn på fare. De har følgelig utviklet et stort behov for bevegelse, og har også behov for matsøk på linje med andre beitende dyr.
Det tette familiebåndet i kjerneflokken av en hann, flere hunner og deres unger ses igjen hos vannbøffelen og yakoksen – to eksotiske oksearter som også ses med jevne mellomrom i sirkus. Blir et flokkmedlem såret vil vannbøflene ofte bli hos den sårede, og jakoksene forsvarer seg effektivt, og danner ring med kalvene i midten hvis de værer fare. Vannbøffelen er stedbunden, og holder seg alltid i nærheten av vann, de kan ligge på grunt vann og tygge drøv i timesvis. Men de er også raske og finnes på steppene og i urskog. Jakoksens naturlige leveområde er høylandet i Tibet, og de er gode klatrere.
Norske klovdyr i sirkus er først og fremst geiter. Geiter er svært nysgjerrige dyr, beiter og er i aktivitet store deler av døgnet under frie forhold. Også geiter lever i flokk, og viser hengivenhet og tilhørighet overfor flokkmedlemmer – i lek, hvile eller forsvar mot farer. De er samtidig selvstendige og utforskende av natur.
“Det ble rapportert at abnorm adferd forekom i alle arter som var representert på sirkus, og i visse tilfeller brukte dyrene betydelige deler av sin tid på slik adferd, f.eks. formålsløs vandring, hodesveiving, gitterbiting m.m.”
Dr. Kiley- Wothington
Problemer for klovdyr i sirkus
Sirkuset tilbyr ikke disse raske steppe- og fjelldyrene noen virkelig form for mosjon. Og de har heller ingen flokk å forholde seg til. Problemene for disse dyrene følger av deres naturlige adferd: De isoleres fra flokkmedlemmer og hindres i normal bevegelse og adferd ved at de holdes bundet til stolper, innestengt i mindre innhegninger eller provisoriske båsanretninger i telt eller transportvogner. Ofte har ikke dyrene større plass enn noen få kvadratmeter, mange kan ikke engang snu seg. Noen av dyrene, for eksempel lamaer, holdes oftest enkeltvis. Artsspesifikke spesielle behov som vannavhengighet hos vannbøfflene, kan heller ikke tilfredsstilles i sirkus.
Kamelen har sterke tenner og kjever, den kan gripe et menneske i hodet, riste til og forårsake store skader.(24) Derfor ser man av og til at både kameler og lamaer er tjoret slik at selv bevegelse med hodet umuliggjøres. Undersøkelser har avdekket av de står oppstallet i transportvogner, binger i teltet eller bundet til stolper fra 60% til 98% av tiden.(14)
Dyr som har et naturlig levesett hvor de bruker mye av tiden sin på vandring og beiting, lider under frustrasjon og stereotypier når de må leve et slikt stillestående liv. Det er få studier av kameler, lamaer, yakokser o.l. i sirkus, men en undersøkelse hvor 3000 timer av sirkusdyrs adferd ble observert, fant følgende:“Det ble rapportert at abnorm adferd forekom i alle arter som var representert på sirkus, og i visse tilfeller brukte dyrene betydelige deler av sin tid på slik adferd, f.eks. formålsløs vandring, hodesveiving, gitterbiting m.m.”(25)
Andre undersøkelser har vist boksvandring og voldsomme og abnorme og svingninger med hodet hos sjiraffer, kameler og lamaer i sirkus.(14) Det er også relevant å vise til studier av hestedyr, som deler både trangen til bevegelse, fluktadferd og sosiale bindinger til en flokk – studier av hester viser klart at slike dyr lider under begrensede og isolerte forhold.
Hesters naturlige behov (6, 7, 26)
Ville hester finnes fortsatt i Mongolia – andre steder i verden har tamhester rømt og dannet grunnlag for ville flokker. Ved å studere adferden til disse dyrene, får man et bedre bilde av hvordan et hesteliv egentlig bør være.
Hester lever i grupper med én hingst og 10 – 20 hopper. Men de kan også leve i mye større flokker. Det etableres spesielle vennskapsbånd blant flokkmedlemmene, og adskillelse oppleves som traumatisk. De holder båndene seg imellom ved like ved hjelp av blant annet hyppig stell av hverandre. Båndene mellom hoppene er særlig sterkt, og de holder sammen hele livet – men de er også som oftest trofaste mot hingsten og avviser helst andre hingster utenfor flokken. Unghingstene samler seg i egne flokker. Stellet av føllet er preget av stor omsorg fra både mor og far, og hopper har blitt observert stående med senket hodet i dagevis over et dødt føll. Hvis flokken blir angrepet, samles føllene i midten, hoppene rundt i ring og hingsten ytterst i angrepsposisjon.
Hester løper ofte bare for gledens skyld. Voksne hester leker gjerne på samme måte som føllene. De beveger seg over store avstander i fri tilstand, og kan løpe i lang tid av gangen. Hestene bruker mye tid på å gresse. Deres fysiologi gjør at de må bruke mer tid enn flere andre planteetere på å skaffe seg mat.
Også eksotiske hestedyr som sebra er blant dyr som brukes i sirkus. Sebraen er som typiske steppedyr vaktsomme og raske med stort bevegelsesbehov. Familiestrukturen er som hos alle hestedyr en familieflokk ledet av en erfaren hann, bestående av ca. 8 hunner med unger – lek og gjensidig stelling er bare noen av de tydelige tegnene på lojaliteten mellom flokkmedlemmene.
“Forholdene som hester blir holdt under og opptredenen i sirkus reiser aspekter relevante for spørsmål om dyrevelferd for sirkus og dressurhester. En rekke uakseptable forhold i oppstalling av hester og prosedyrer for behandling av hester i sirkus og show, er beskrevet.”
Det Tyske Veterinærtidskrift
Problemer for hester i sirkus
Dessverre er man vant til å se hester som ikke får utløp for naturlig adferd. Men i motsetning til privat hestehold som kan ha muligheter for forbedring, kan imidlertid ikke sirkuset med sin begrensede plass, strikte dressur og hyppige transporter tilby hestene noe i nærheten av deres naturlige adferd, sosiale behov og trang til bevegelse.
Sirkushestene tilbrakte i en undersøkelse ca. 90% av døgnet oppbundet i teltet, resten av tiden ble de bundet til en stolpe eller oppbevart i bilene.(14) Observasjoner av norske sirkus viser nærmest utelukkende oppstalling ved binding til båser i teltene eller oppbevaring i transportvognene, adskilt fra hverandre.(12)
Å løpe rundt i en manesje tilfredsstiller på ingen måte hestens behov for bevegelse, ”boksvandring” eller tripping er stereotypier som man kan se hos hester. Stereotypier knyttet til manglende matsøkingsadferd er også et kjent fenomen blant hester i fangenskap og kan også observeres i sirkus: Hester som sluker luft eller biter på “krybben” og annen innredning er et tegn på slik frustrasjon. Undersøkelser viser at det er nettopp den type oppstallinger som sirkusene må tilby som forårsaker stereotypier:“Forholdene som hester blir holdt under og opptredenen i sirkus reiser aspekter relevante for spørsmål om dyrevelferd for sirkus og dressurhester. En rekke uakseptable forhold i oppstalling av hester og prosedyrer for behandling av hester i sirkus og show, er beskrevet.” (27)
Forskning på hester i ridesentre kan også fortelle mye om sirkushestenes liv: “Stereotypier er variasjonsløse og gjentatte adferdsmønstre som synes uten funksjon, og tenderer til å utvikle seg hos dyr i fangenskap (…) Dieperiode innestengt i stall eller låve hadde sammenheng med økt abnorm adferd sammenlignet med dieperiode utendørs (hos føll), og oppstalling i stall og ikke på gress etter avvenning ga en ytterligere økning (…) Abnorm adferd rammet 34.7% av populasjonen.“ (28); “Tradisjonelle oppstallingsmetoder og stellrutiner bryter for en stor del med hestens naturlige livsførsel.”(1)
Hunder og katters naturlig behov (1, 29, 30, 31, 32)
Hunders og katters behov er kanskje bedre kjent enn for de fleste andre dyr. Men fordi de er så nært knyttet til menneskenes verden, ligger det også en fare i at vi overser deres naturlige behov og tror at de kan tilpasses ethvert menneskelig påfunn.
Hunders har sterkt behov for å tilhøre en flokk, for ikke å bli utestengt fra sitt sosiale fellesskap og for å utfolde seg i lek og kommunikasjon med artsfeller. Selv om mennesker ofte kan tjene som sosialt fellesskap for hunder, er dette en rolle som man ofte ikke fyller tilstrekkelig: Hunden blir utestengt fra fellesskapet, enten ved strenge dressurkrav som gjør at de hele tiden må arbeide for menneskers oppmerksomhet, eller ved at de fysisk er innestengt alene i deler av døgnet. Særlig svikter menneskers forståelse av hundens kommunikasjon – deres naturlige adferd består sjelden av den grove dominans og de strenge krav som mennesker ofte setter. Et flokkhierarki blant hunder eller ulver er mer inkluderende og tolererende enn det man tradisjonelt har trodd. Selv om hunder kan domineres, betyr dette ikke at det er i tråd med deres adferd, eller at de ikke lider under slik fremferd. Som alle rovdyr sover hunder mange timer i døgnet, og trenger ro og en trygg hvileplass. Hundedyr i vill tilstand har revirer, og også hunder hos mennesker må føle tryggheten ved faste hvilesteder og et hjem som er deres. Men ikke minst trenger de store utfoldelsesmuligheter for lek og løping – en hund som ikke får sin frihet, men er under streng kontroll hele tiden, får gjerne adferdsproblemer eller stressrelaterte sykdommer.
Katter har revirer og faste områder som de er knyttet til, et stort er hjemmeområde viktig for en katt. De har faste relasjoner – både positive sosiale og mer distanserte – til andre katter i nærheten av eget revir. Områdene som katter foretrekker varierer i størrelse fra store skogsområder over flere kilometer til en hage, men mulighet for å løpe i raske sprang, klatre, jakte og leke må det være for at katten skal ha glede av det. Selv katter som holdes innendørs vil prøve å få mest mulig bevegelsesmuligheter ut av sine omgivelser, og kan ses fykende rundt i huset og klatrende på møbler. Men slike katter kan få adferdsproblemer på grunn av for lite stimuli og bevegelse. Katten er et sosialt dyr, og man har oppdaget at de i vill og halv-vill tilstand ofte danner flokker og oppdrar unger sammen. Katter kan ha stor glede av sosialt samvær med artsfeller, men samtidig må dyrene ha nok leveområder til å kunne trekke seg tilbake. Deres form for sosiale natur gjør at de ikke bare misliker, men sterkt motsetter seg å bli kommandert og bestemt over.
Problemer for hunder og katter i sirkus
Hunder og katter i sirkus mangler mange av de positive sidene ved familiedyrs liv. De har få faste punkter i tilværelsen; den stadige transporten gir ikke dyrene den ro og hvile de naturlig ønsker. Ikke minst utsettes de for frihetsberøvelse: Hunder og katter i sirkus bor for det meste i bur – enten provisoriske transportable bur som blir satt opp i tilknytning til teltene eller bur i transportvognene. Observasjoner av sirkus har vist at bur eller oppbinding (av hunder) i de fleste tilfeller er den brukte oppstallingsmetoden.(14) Sirkusdyrene er å regne som i karantene(16) , noe som gjør at de ikke kan luftes utenfor området, og de må også hindres i å ha kontakt med andre dyr på stedet der sirkuset opptrer.
Problemene som oppstår med katter i sirkus er tydelige – disse dyrene holdes som regel i relativt små bur (eks. 4 katter i et 1,5×1,5 meters bur)(14), og mulighetene for et naturlig revir eller i det minste naturlig lek, løping, klatring, jakt og annen fysisk utfoldelse er ikke tilstede. Innøvde numre kan ikke ses på som et substitutt for slik lek og utfoldelse, snarere må man være skeptisk til trening av katt i det hele tatt, da dette er i strid med deres natur.(1) Sirkus kompromitterer de fleste av kattens naturlige behov; dens behov for bevegelse, utfoldelse av naturlig adferd, behov for ro og et fast revir og mulighet for sosialt adferd.
Hunder i sirkus har også meget begrenset bevegelsesmulighet, og får så godt som aldri en normal tur, grunnet både karantenebestemmelser og sirkusrutiner. Oppbinding mesteparten av tiden er ikke i tråd med hunders adferdsbehov(29, 33), likeledes fører oppstalling i bur til stress og frustrasjonsadferd som vedvarende bjeffing og “burvandring”. Dyrenes liv består i stor grad av å være under kontroll – oppmerksomheten som rettes mot dem er primært krav om prestasjon i sirkusnummeret. Selv om hunder liker å leke med mennesker, er “leken” i sirkusnumrene av en annen karakter: For at dyrene stadig skal prestere og dessuten utføre svært unaturlige øvelser som balansering på forhjulet av en sykkel eller på ryggen til en hest, kreves vedvarende kontroll over, og strenge repeterte krav til, dyrenes adferd. Dette er negativt for deres trivsel og utfoldelse.(29.31)
I sirkuset er det ikke dyret som er i sentrum, men det dyret kan prestere og tjene inn. Det er også viktig å spørre hva som skjer med alle de enkeltindivider som ikke takler opptredenene, blir redde under treningen eller ikke “når opp” til kravene. Innenfor annen bruk av hund, vil slike hunder ofte bli avlivet (trekkhunder, jakthunder, veddeløpshunder), heller ikke sirkuset har ubegrenset kapasitet for ”overskuddsdyr”.
Sjøløvenes naturlige behov (6, 7, 19)
California-sjøløven lever i saltvann og på strender i California og på Galapagos, hvor de fanger småfisk og blekksprut til mat. Studier av dyrene i vill tilstand viser stor aktivitet og sosiale interaksjoner.
Store flokker av sjøløver, hanner og hunner, gamle og unge, holder sammen hele året. De er sosiale og nysgjerrige dyr. Når paringstiden nærmer seg, vandrer de til yngleplassen. Hannene drar først og plukker seg ut et revir. Så ankommer hunner og unger, 7-8 hunner samler seg hos hver hann. Ungene som fødes ammes i ti måneder. De små barna våger seg ut i vannet allerede ti dager gamle , og er svært lekne og aktive. Mødrene passer godt på ungene, og på Galapagos har man sett at også hannene tar hånd om barna. Sjøløvenes behov for å svømme, leke og jakte i vann er karakteristiske trekk. Disse dyrene er født for et liv i havet – og deres fysiske utfoldelse i det fri viser også hvor utilfredsstillende et basseng må være for dem.
Problemer for sjøløver i sirkus
Sjøløver er vannavhengige dyr, og deres behov kan vanskelig tilfredsstilles på et omreisende sirkus, påpekes det av Rådet for Dyreetikk.(16) Noen sirkus har bare én sjøløve, eller oppbevarer sjøløvene i separate tanker. Dette er stikk i strid med deres natur. Men selv der de oppbevares i samme tank blir plassen selvsagt altfor liten til at de kan ha et normalt flokkliv. Det sier seg selv at en tank som skal rommes i en transportkontainer aldri kan komme i nærheten av å tilfredsstille sjøløvenes behov for bevegelse og aktivitet. Normal svømmeadferd er umuliggjort på grunn av plassmangel.
Liten oppmerksomhet er rettet mot de problemer sjøløver opplever i sirkus, uten sitt rette habitat, en naturlig flokk og mulighet for naturlig bevegelse. Imidlertid finnes det observasjoner om sjøløver i zoologiske hager som viser frustrasjon og irritasjon over trening og/eller miljø.(20) Stereotypier hos seler i zoologiske hager, hvor bassengene er større enn i sirkus, men alikevel trange i forhold til naturlige miljøer, er et vanlig syn.(21) Dyrene kan ses svømme den samme runden om og om igjen på en ”mekanisk” måte. I sirkus er imidlertid ikke slik abnorm svømmeadferd lett å oppdage, ganske enkelt fordi bassengene dyrene lever i er mindre enn at de overhode kan svømme i dem
Leveforhold i vinterkvarterene
De vinterkvarter som har vært undersøkt har vist seg å ha leveforhold som ikke avviker fra oppstallingen når sirkuset er på veien: Ofte blir transportvognene brukt som oppstallingsplass(14), eller dyrene flyttes til en låve hvor de står i båser eller bur. Som for oppstallingen i sesongen, vil dyrene stå innesperret i disse, eller lenket fast, 70-100% av tiden.(14) Ved flere anledninger har forholdene ved vinterkvarterene vært enda verre enn i sesongen, da dyrene har blitt stående i skitne, oversvømmede og forfalne lokaliteter.(14) I vinterkvarterene vil dyrene ikke ses av publikum, og behandlingen av dyrene har vist seg å forverres, kun mulig å avsløre ved hjelp av undercover arbeid.(14)
Norske vinterkvarter som NOAH har observert har ikke hatt dyr tilstede, dyrene som har vært brukt i sirkusene har blitt transportert ut av landet, flere turnerer også i vintersesongen.(3)
Transport
Dyrehold i sirkus skiller seg fra alt annet dyrehold fordi dyrene flyttes hele tiden – dette betyr at omgivelsene skifter og at dyrene ikke får anledning til å etablere et forhold til et “revir”. Det betyr også at dyrene tilbringer mange timer av sitt liv nettopp under forhold som er ment for midlertidig transport, ikke daglige leveforhold. De provisoriske oppstallingene i teltene gir ikke dyrene mye mer plass enn transportvognene, men den tiden dyrene tilbringer i vognene vil de ofte heller ikke ha naturlig tilgang på lys og luft. Dyrene tilbringer stort sett natten i transportvognene(14), og desto flere steder sirkuset besøker, desto mer tid på dagen er de innestengt i vognene.
Dyrene stues inn i transportvognene hver dag i 7-8 måneder så lenge sirkussesongen i Norge varer: “Hvert år besøker sirkus Merano 120 norske byer og tettsteder, de fleste bare én dag.” Sirkus Merano(34)
Dyrene står i transportvognene mens teltet rigges ned og mens det rigges opp igjen på neste sted, tilsammen tar riggingen 5-6 timer.(34) I tillegg kommer selve transporttiden.
Innenfor annet dyrehold blir transport sett på som svært belastende i seg selv.(35) Også for travhester og andre dyr som jevnlig transporteres blir transporten vurdert som en negativ del av dyrenes liv.(1) De rent fysiske forholdene under transport gjør at særlig store dyr delvis mister kroppskontrollen. Langbeinte, store eller tunge dyr som hester, kameler og elefanter vil bli fysisk belastet av transport. Selv om de transporteres mye vil de utsettes for belastningen og tapet av kontroll over egen kropp – noe som oppleves negativt for dyr, uavhengig om de er “vant til det” og ikke nødvendigvis fortsetter å bli skremt av det.
Ubehaget, belastningen og frihetsberøvelsen som transporten medfører følger disse dyrene gjennom hele sesongen. Etter endt sesong reiser de så ut av landet. Dyrene kan også blir brukt i andre land i vintersesongen(3, 34) – slik at den stadige transporten fortsetter året rundt.
Kilder: 1) Stortingsmelding nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd 2002-2003; 2) Utledet av sammenliging med minimumskrav i Rundskriv om utforming og behandling av søknader ved etablering av dyrepark, Landbruksdep. 1994 og beskrivelse av dyrehager tidlig 1900-tall i “NOAHs Ark i vår tid”, Jake Page, Grøndahl & Søn Forlag, 1990; 3) Nettside som presenterer skandinaviske sirkus og tilknyttede artister, www.cirkusskandinavia.dk; 4) “I livets manesje – en reise med cirkus Arnardo i går, i dag og i morgen.”, Finn Jor & Jørn-Kr. Jørgensen, Grøndahl Dreyer, 1998; 5) “A report into the welfare of circus animals in England and Whales”, The Circus Working Group RSPCA, 1998; 6)“The trials of life”, David Attenborough, Collins, 1990; 7) “Se på Dyrene”, Desmond Morris, Gyldendal, 1990; 8 )Joyce Poole i “The smile of a dolphin – remarkable accounts of animal emotions”, etolog Marc Bekoff, Discovery Books, 2000; 9) Cynthia Moss i “The smile of a dolphin – remarkable accounts of animal emotions”, etolog Marc Bekoff, Discovery Books, 2000;10) Joyce Poole, Keynote Address to the 22nd Annual Elephant Managers Workshop, Disney’s Animal Kingdom, November 9 – 12, 2001; 11) ”Everything you could know about elephants”, The Performing Animal Welfare Society, 1996; 12) Film og foto fra NOAH over de siste ti år, samt film og foto fra Animal Defenders International/NOAH 2004; 13) “Behaviour of picketed circus elephants, Friend, Universitetet i Texas, 1998, Applied Animal Behaviour Science 62 (1999); 14) “The ugliest show on earth – the use of animals in circuses”, rapport fra Animal Defenders International 1998; 15) “Food hiding and enrichment in captive Asian elephants”, Wiedenmayer, Universitetet i Zürich, 1997, Applied Animal Behaviour Science 56 (1998); 16) “Dyr i sirkus”, uttalelse fra Rådet for Dyreetikk, 1997; 17) “Keeping of elephants in the zoo and circus”, Wolfram Rietschel, Zoologisch Botanischer Garten Wilhelma, Dtsch Tierarztl Wochenschr. 2002 Mar;109(3):123-6; 18) Harald M. Schwammer,Vice Director, Tiergarten Schoenbrunn – Vienna Zoo and Executive Secretary of EEKMA (European Elephant Keeper and Manager Association) i EEKMA Workshop 1999-2000, http://www.eekma.org/; 19) “Handbook of Marine Mammals”, Ridgeway & Harrison, Academic Press, 1981; 20) Schustermann i “The smile of a dolphin – remarkable accounts of animal emotions”, etolog Marc Bekoff, Discovery Books, 2000; 21) “Alleviation stress in zoo animals with environmental enrichment”, Carlstead og Stepherdson i Moberg og Mench, 2000, samt observasjon av seler i Bergens Akvarie; 22) “The camel – its evolution, ecology, behaviour and relationship to man, Gauthier-Pilters & Dagg, University of Chicago Press, 1981; 23) “ZOO – dyrenes liv”, Gyldendal Norsk Forlag, 1977; 24) “Restraint and Handling of Wild and Domestic Animals”, Fowler Murray, Iowa State University Press, 1995;25) Dr Kiley-Worthington, 1989, sitert i “A report into the welfare of circus animals in England and Whales”, The Circus Working Group RSPCA, 1998; 26) “Kunsten å bli tam”, Bergljot Børresen, Gyldendal 1994; 27) “Keeping of horses in circus and show businesses”, Ursula Pollmann, Fachbereich Ethologie und Tierschutz des Chemischen und Veterinaruntersuchungsamtes Freiburg, Dtsch Tierarztl Wochenschr. 2002 Mar;109(3):126-9.; 28) “Factors influencing the development of stereotypic and redirected behaviours in young horses: findings of a four year prospective epidemiological study.”, J Waters et al, University of Bristol, Department of Clinical Veterinary Science, Equine Vet J. 2002 Sep;34(6):572-9; 29) “ Dogs never lie about love” , Jeffrey Masson, Jonathan Cape, 1997; 30) “På talefot med hunden”, Turid Rugaas, Canis Forlag, 2000; 31) “Alt om katten”, Eugenia Natoli,cappelens Forlag, 1988; 32) Barbara Smuts i “Djurens Liv”, J.M.Coetzee, Nye Doxa, 2003; 33) Elizabeth Shull, DVM, president of the American College of Veterinary Behaviorists, Marty Becker, DVM, Knight Ridder/Tribune News Service, January 21, 2003; 34) “Fakta om Sirkus Merano”, Meranos programhefte 1999, gjengitt i Circusforum temahefte nr. 4/1999; 35) A R Austin, “Travel sickness in pig and sheep”, Veterinary Record, Vol 139, no. 23, 1996.
