Lovverk om dyr i sirkus
Fremvisning av dyr for underholdningens skyld har vært forbudt i Norge siden 1973. Men sirkusene har likevel fått lov å kjøre sitt eget løp på kant med Dyrevernloven. Dispensasjonene har blitt gitt som ren rutine, og forholdene for dyrene synes ikke å bli viet en tanke. Med den nye Dyrevelferdsloven av 2009 vil fremvisning av dyr i prinsippet være tillatt, men samtidig har enklete arter blitt helt forbudt på sirkus.
Internasjonalt regelverk for å beskytte dyr mot utnytting for underholdningsformål, er svært sparsomt. Et felles nordisk forbud mot fremvisning av ville rovdyr, slik som store kattedyr og bjørn, kom i stand i 1960-årene.(1, 2) I tillegg forbyr CITES-regelverket, fra 2000, innførsel av afrikansk elefant som er viltfanget etter 1975 – noe som har begrenset antall elefanter som har vært tillatt innført til Norge.(3) Bortsett fra dette har det vært så godt som fritt frem for import av dyr til underholdningsformål i sirkus; kenguru, struts og jakokse har stått på reportoaret til sirkusene i Norge, i tillegg til elefanter, kameler, zebra og sjøløver.(4)
Norsk lovverk om bruk av dyr til underholdning
Dyrevernloven av 1973 § 15 fastslår at ingen må arrangere “offentlig fremvisning” av dyr.(5) Lovutvalget mente at fremvisning for underholdningens skyld prinsipielt burde være forbudt utifra etiske hensyn.(5) Imidlertid inneholder paragrafen en mulighet for dispensasjon for spesielt dyrehager, hvis det søkes med “detaljerte planer”. De retningslinjene som gjelder binder ikke dyrehagene, men gir en indikasjon på hva myndighetene synes er akseptabelt. Retningslinjene nevner blant annet at dyrene må ha arealer med “topografi, vegetasjon og annet innhold som er mest mulig lik artens biotop”.(6) Videre sies det at dyr bør kunne “skjule seg for publikum”, og under vinterhalvåret ha daglig mosjon i luftegård – foruten at dyrehagen skal dokumentere at de har “zoologisk kompetanse”.(6) Sirkusene derimot, står fritt til å importere og holde et stort antall dyrearter under de kummerligste og mest unaturlige forhold, uten at det stilles noen krav til kompetanse, naturlige leveområder eller skjulesteder.
Endring i norsk lov
I 2009 vil Stortinget vedta en ny Dyrevelferdslov som skal erstatte Dyrevernloven av 1973. I den nye loven er det ikke et eksplisitt forbud mot bruk av dyr til fremvisning – tvert imot fremgår det av lovteksten at man kan bruke dyr til “fremvisning, underholdning og konkurranser”. Dette er i teorien et stort tilbakeskritt. Men egentlig betyr det kun at loven justeres til å harmonere med den lemfeldige praksisen hvor dyr er blitt brukt til fremvisning på kant med lovverket i mange år. Det stemmer dårlig med den nye lovens intensjon om å fremme “respekt for dyr” at man ikke isteden viderefører forbudet, og skjerper praksis. Parallelt med lovendringen har det imidlertid foregått et regelverksarbeid for å begrense antall arter i sirkus – i tråd med Stortingsmeldingen om dyrevern av 2003, fikk Mattilsynet i oppdrag å utarbeide en “positivliste” over hvilke arter som skulle tillates brukt i sirkus. NOAH har arbeidet aktivt både mot lovendringen som tillater bruk av dyr til underholdning, og for at “positivlisten” ikke skal inneholde noen dyr. Per idag ser det ut til at man har lykkes med å forhindre at dyr som kenguru, zebra og sjøløve, vannbøffel – alle “vanlige sirkusdyr” – blir brukt i sirkus. Elefanter vil også etter all sannsynlighet forbys. De dyrene som vil tillates brukt vil sannsynligvis være hest, hund, katt og “husdyr” som gris, ku, sau og geit. NOAH arbeider kontinuerlig for å påvirke denne prosessen og for at alle dyr skal slippe å tvinges til å underholde.
Norsk håndheving av dyrevernloven
Dyrehold i sirkus har kontinuerlig brutt med den gamle Dyrevernlovens forbud, de relativt sparsomme kravene fra Retningslinjer for dyrehager (hvor seler blant annet anbefales et område på 600 m2, inkludert en vannflate på minst 400 m2), (6) og mot Forskrift om hestesentre, som heller ikke har noen høy standard, men som i alle fall krever at hestene skal ha daglig tilgang til mosjonsareale.(7)
Sirkusene prøver å skape et inntrykk av seriøsitet ved å henvise til at de utsettes for “strenge kontroller”(8) av “distriksveterinærer og det lokale dyrevernet”.(8) I realiteten får det lokale offenltige dyrevernet kun beskjed om at sirkuset kommer like før, og de har sjelden ressurser til en grundig kontroll.(9) De kontroller som måtte utføres har begrenset verdi i og med at det reelt sett ikke finnes noen konkrete regler sirkuset må forholde seg til. Tilsynspersonellet blir derfor henvist til å ytre sin mening uten å kunne iverksette tiltak for dyrene: “Jeg synes det er viktig å sette spørsmålstegn ved hvorvidt ville dyr skal brukes i sirkus. Jeg tror elefantens oppførsel er stereotype bevegelser som skyldes manglende stimuli og få muligheter for utfoldelse.” (Distriktsveterinær Ola Maagard)(10)
En annen kontrollerende veterinær uttalte at han følte at “elefantene led”,(11) og en av veterinærene som kontrollerte den “boksende” kenguruen som et norsk sirkus presenterte mente at det ikke var forsvarlig.(12) Imidlertid har de ikke kunnet gjøre annet enn å uttale seg, til tross for at Rådet for Dyreetikk ironisk nok mener at “ulempen som påføres dyr i sirkus ikke må bli særlig stor før man i en etisk avveining vil ta avstand fra slik bruk av dyr.”(4)
Forbud mot sirkusdyr i andre land
Skepsisen mot dyr i sirkus øker, også blant politikere. Østerrikes nye Dyrevernlov forbyr for eksempel bruk av ville dyr i sirkus. Tar man lovens bokstav om naturlig adferd på alvor, vil også andre dyr i sirkus bli så godt som umulig å holde.(13) Det gjenstår å se hvordan loven håndheves.
Finland var tidligst ute med å innse at i alle fall elefanters behov ikke kan tilgodeses i sirkus:
“På sirkus og på andre sammenlignbare tilstelninger er det ikke lov å bruke aper, elefanter, rovdyr, seldyr, nesehorn, flodhest, pungdyr, rovfugler, strutsefugler, krokodilledyr eller hovdyr. Det kan allikevel brukes hunder og tamkatter, sjøløver, ponnier, tamhester og esler.”(14)
Det er også relevant at ca. 200 engelske “kommuner” har nedlagt lokalt forbud mot fremvisning av dyr eller eksotiske dyr i sirkus.(15)
Også det israelske overrabbinatet har for ikke lenge siden slått fast at bruk av dyr til sirkusformål skal være forbudt.(16) Grunnen er at fremvisning av dyr for underholdningsformål ødelegger forholdet mellom mennesker og dyr, dyrene fjernes fra sine naturlige landområder, får ikke formert seg ifølge sin natur og må oppføre seg på måter som de ikke er skapt til.
Pengene styrer i sirkuset
Sirkusdirektører opp igjennom årene har benyttet seg av enhver underholdningsform som er tillatt, tilsynelatende uten å vurdere etiske aspekter. Går man tilbake til midten av 1900-tallet ville sirkusene helst fortsette tradisjonen med “freakshows”, da denne ble avsluttet i midten av 1900-tallet.(17) På samme måte ser man at de fleste sirkus også i Norge gjorde bruk av de mest eksotiske og spesielle dyrene. Det første norske sirkus, Cirkus Berny, opptrådde for eksempel med sjimpanser,(18) og den norske menasjeri-eier Hans Henrichsen opptrådde med isbjørner, løver og ikke minst tigre – inkludert tigre som nettopp hadde født og deres unger.(19) Da det kom forbud mot store rovdyr i skandinaviske sirkus på 1960-tallet motsatte sirkusene seg også dette.(1) For noen år siden, da CITES-regler gjorde det ulovlig å turnere med afrikanske elefanter viltfanget etter 1975, var dette meget upopulært hos sirkusene.(3) Og i dag tviholder sirkuset på fremvisning av de gejnværende dyrene, inkludert eksotiske dyr, som elefanter og sjøløver, til tross for at nyere kunnskap om dyrene gjør dette svært kontroversielt.
Det er dessverre ingenting som tyder på at de mest innbitte dyresirkusene vil gå i bresjen for nytenking og etisk utvikling innenfor underholdningsindustrien helt av seg selv. Hvert etisk fremskritt har vært avhengig av lovverk. Når lovene først setter rammer som hindrer overgrep i underholdningens navn, vil underholdningsbransjen motvillig følge etter.
Kilder: 1) Nettside som presenterer skandinaviske sirkus og tilknyttede artister, www.cirkusskandinavia.dk; 2 & 4) “Dyr i sirkus”, uttalelse fra Rådet for Dyreetikk, 1997; 3) brev fra direktoratet for naturforvaltning 10.05.2000, “Vedr. bruk av levende elefanter i sirkus”; 5) “Dyrevernloven med kommentarer“, Arne Frøslie, Tano Aschehoug, 1997; 6) Rundskriv om utforming og behandling av søknader ved etablering av dyrepark, Landbruksdepartementet,1994; 7) Forskrift om hestesenter, Landbruksdepartementet, rev. 2004; 8.) “I livets manesje – en reise med cirkus Arnardo i går, i dag og i morgen.”, Finn Jor & Jørn-Kr. Jørgensen, Grøndahl Dreyer, 1998; 9) Personlig meddelelse per telefon fra lokale Mattilsynet 2004; 10) Distriktsveterinær Ola Maagard til Aftenposten 9/9/96 ved besøk på sirkus Merano; 11) Veterinær Gisle Thomasgaard til VG 24/5/95 ved inspeksjon av Sirkus Agora.; 12) Distriktsveterinær i Harstad referert av journalist Åbø fra Harstad Tidende, personlig meddelse per tlf, 13) Forordninger om dyrevern, Departement for livsmidler, Østerrike, 2005; 14) “Jord- och skogbruksministeriets beslut om anvending av djur på sirkus och annan dermed jämförbar föreställning, nr. 667, tillegg til veterinärlagstiftningen i Finland, del 1″ 1996; 15) Animal Defenders International, beretning om filmavsløringer mot Chipperfield på www.ad-international.org; 16) melding fra det israelske overrabbinat, oversatt av teolog Jan Rantrud, Norges Lærerhøgskole, pers.meddelelse 2004, samt BBC News 29.12.00; 17) “Skjeggete damer og siamesiske tvillinger”, Herman Berthelsen, Cappelen, 2002.; 18) Norsk Cirkusforum temahefte nr. 2,1997; 19) “Det glade arkiv” v/ Herman Berthelsen.
